Familie fra hele verden

– Det er høner her! utbryter Nicholas Heimbigner (10) entusiastisk.

Akkurat som i hønsehagen hjemme i Washington flakses det vilt på gårdsplassen til Lysebu. Sammen med mor og far, tanter og onkler, og ikke minst bestefroeldrene Gary (81) og Stella (76) har han kommet hele veien fra USA for å møte sin andre familie.

To fantastiske mennesker

Gary og Stella har siden 80-tallet åpnet hjemmet sitt i Anaheim, California, for eventyrlystne ungdommer fra hele verden. Da det i 2010 ble feiret 50-års bryllupsdag for vertsforeldrene på amerikansk jord, skjønte YFU'erne at de må samles mer regelmessig. I 2012 var det derfor duket for reunion i Berlin. Neste gang skulle de møtes i Oslo. Til sammen tolv tidligere utvekslingselever troppet opp i juni for å hylle de fantastiske amerikanerne. Alt i en fortryllende særnorsk setting.

– For en super beliggenhet! nærmest jubler Astrid Petersmann (44), tilsynelatende imponert over både utsikten og nærheten til marka. Den travle legen er på sitt første norgesbesøk, og har med seg barna Anna (12) og Ron (11). Disse to er imidlertid mest opptatt av svømmebassenget de straks skal kaste seg ut i.

Like bak følger hedersgjestene, Gary og Stella. To fantastiske mennesker som synes huset ble litt tomt da barna flyttet ut. De bestemte seg derfor for å fylle det opp igjen. Svært mange utvekslingselever er glade for det.

– Vi er så takknemlige for at du har invitert oss hit, også til dette vidunderlige stedet! sier Stella mens hun smiler fra øre til øre ved siden av en like blid Gary.

Det kriste ekteparet kommer rett fra Heddal stavkirke, og synes bergtatt av både landet og historien vår.

– Men når skal vi få spise ordentlig norsk mat? undrer Gary smilende, spent også på hva det norske kjøkkenet har å by på. Det spørsmålet blir raskt besvart.

Under sola på Frognerseteren nytes alt fra tradisjonell husmannskost til nordnorsk reinsdyr med en strålende utsikt over Oslofjorden. Følget har vansker med å forstå at det faktisk er havet de ser langt der nede, skjærende inn mot byen og åsen rundt. Det grønne og sommerkledde bildet som møter dem er til stor kontrast fra det hvite vinterlandskapet som kanskje oftest forbindes med Holmenkollen.

– Han der borte er jo nesten naken, kommer det humørfylt fra Gary og Stellas sønn Ross. Han sikter til en rulleskiløper i minimal bekledning som fyker forbi den gamle trebygningen. Norge er definitivt uvant kost. Flere har aldri vært her før, og kjennskapen til vintersport er liten. Da er det fint at morgendagens program skal vise dem litt av vår kultur.

Jordskjelv og kirkegang

Til lørdagssola står vi opp til hanegal og fuglekvitter og det som skal bli en herlig dag. Noen stiller med kart i hånda, noen med kamera rundt halsen, og noen i joggesko. Holmenkollen skal bestiges!

For noen virker det surrealistisk å sette utfor der om vinteren. Eller å fly gjennom luften i zip-line, som følget blir stående og måpe av. Noen har likevel lyst, men ingen tør. Prisnivået gjør det imidlertid lett å skylde på helt andre ting enn reselen.

Fra hopptårnet nytes Oslo til det fulle denne varme dagen. Uvanlig mye nedbør traff hovedstaden i mai og juni, noe gjengen synes å sette stor pris på.

– Oslo må være den grønneste byen i verden, sier Astrid mer konstaterende enn spørrende, oppslukt av alle byens grønne lunger og marka som omkranser den.

Skogen inspirerer også Gary og Stella. En noe redusert helsetilstand kombinert med store inntrykk gjør det mest behagelig å observere det hele fra den solfylte terrassen på hotellet. Med utsikt over Sørkedalen går det mot middag. Hele gjengen skal her kontrastfylt nok få en smak av hva det norske havet har å by på.

I den flotte og ærverdige spisesalen nytes pent danderte fiskestykker av makrell og kveite. På lerretet vises det bilder elevene har hatt med. Samtidig som hedersgjestene sitter smilende og oppslukt av minnene, er det utrolig hvor stor verdi ord kan ha. Talene som holdes parallelt er nemlig både morsomme og rørende. Spesielt gøy er det å høre utvekslingselevenes sterkeste minne. Noen nevner store kulturforskjeller, mens andres møte med jordskjelv, luthersk kirkegang og et svært kaloririkt kosthold er det som har brent seg fast sterkest.

Like brennende og fin er den røde midtsommersolnedgangen som beundres gjennom furutrærne. Det knitrer i bålet foran stabburet. Skumringsmørket senker seg svakt, og et slitent turfølge blir stadig færre utover sommernatten.

Takk, Norge

Hyggelige YFU-stunder må ta slutt de også. Søndag morgen splitter vi oss i alle retninger. Noen kjører oppover Gudbrandsdalen mot Geiranger, andre vender snuten mot Tyskland, og en japaner setter seg på flyet til Tokyo. Det har vært to små, men dog svært innholdsrike døgn i Norge. Det viser hvor mye det betyr å bevare båndene som er skapt mellom oss, takket være YFU, Gary og Stella.

Den store Heimbigner-familien har hatt det helt topp i Oslo, og flere gleder seg allerede til neste møte. Etter planen blir dette på danske Fyn i 2017.

Takk Oslo og Norge!

Tekst og foto: Christian Øverberg Larsen, USA 2002/2003